Kommunikasjon

Kommuniksjon er en vital del av livene våre. En vanlig dag inneholder mange interaksjoner mellom oss selv og kollegaer, barn, venner, partnere etc. Denne interaksjonen finner sted hjemme, på jobben, når vi slapper av, sosialiserer og hvor enn vi er.

Evne til kommunikasjon er kritisk for å bygge sunne forhold, spesielt når en ser at en av de vanligste årsakene til kollaps i et forhold er svikt i kommunikasjonen. Akkurat som når kommunikasjon er den viktigste delen av et forhold; krangel kan være det mest destruktive aspektet – jo tettere et forhold er, jo lettere kan det være å såre hverandre. Det er veldig lite sannhet i ordtaket: "Sticks and stones may break my bones, but words can never harm me." Det er ikke hva vi sier, men heller hvordan vi sier det, som sårer en annen person.

Identifiserer du deg med noen av disse utsagnene?

Kommunikasjon er en kompleks prosess; snakkingen utgjør kun 10-20%. De andre 80-90 prosentene utgjøres av ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tone i stemmen, etc. (Se vår kroppsspråk seksjon)

Kommunikasjon er kunsten/vitenskapen å overføre en tanke/ide/informasjon fra ett komplekst menneske til et annet komplekst menneske (eller mennesker). For at kommunikasjonen skal være effektiv må det være en toveis prosess.

Dynamikk i kommunikasjon

1. Fakta: snakker begge to om samme fakta? Prøv å separere fakta fra tanker og følelser.

2. Tolkninger, tanker og oppfatninger: Hver enkelt av oss tolker et fakta forskjellig, basert på tro, personlighet, verdier og erfaring.

3. Følelser: hvordan vi føler oss, humør og sinnsstemning, etc kan i underbevisstheten affisere beslutninger og tanker.

4. Intensjoner, behov og ønsker: Skjulte agendaer; er vi på jakt etter trøst, avklaring, informasjon eller bare muligheten til kommunikasjon. Vi bedømmer oss selv etter våre intensjoner.

5. Handlinger: Valg av ord (er intensjonen å skape harme?) + tone i stemmen + ikke-verbal tale = kroppsspråk, holdning, øyekontakt, ansiktsuttrykk, etc.
"Mediumet er beskjeden" => måten beskjeden leveres på er beskjeden i seg selv.

6. Deg selv: Senteret av kommunikasjonen, som inkluderer temaet og saken eller konflikten "filtreres" av faktaene, tolkningene, tankene, følelsene, intensjonene og valgene av atferd og handlinger.

Lytting og feedback

Sa jeg hva jeg hadde tenkt at jeg skulle si? – Inviter til feedback for å oppklare kommunikasjonen.

Noen som ikke lytter lar tankene fly, og vil alt forberede neste argument eller motstridende tanke; ukorrekte tilbakemeldinger og begrenset øyekontakt.

Lytting er en aktiv, ikke passiv prosess. Når noen krangler hører de kun "hva de vil høre", ikke hva som faktisk blir sagt. Dette utligner beskyldingen av "ikke å lytte". De fleste par som starter en krangel vil etter fem minutter krangle om hvorfor eller hvordan de krangler.

Ikke start en diskusjon når du er sint – du kommer ikke til å klare å være objektiv. Bruk litt tid på å roe deg ned før du tar fatt på temaet.

Det er viktig å gi feedback, undersøke og bekrefte. Forstod du riktig? Er det dét du mener? Jeg hørte at du sa dette: tar jeg rett? Tilbakemeldingen kan både være verbal og ikke-verbal (et nikk, smil, stillhet eller en kald skulder).

Om ordene og oppførselen ikke er i overensstemmelse, er det best å tro på oppførselen!

Konfliktløsing

Konfliktløsing kan enten være konstruktiv eller destruktiv.

Destruktiv stil - hindrer eller bremser konfliktløsningsprosessen:

• Konfrontasjonell (vinn eller tap, skylde på den andre)
• Sabotasje (fokus på de svake punktene)
• Manipulering (utpressing, tilbaketrekking)
• Gi etter (passiv, overgivelse)
• Unngåelse (fornektelse, tilbaketrekking)

Konstruktiv stil – forsøk på å redusere problemene og unngå vanskelighetene når en løser problemene:

• Kompromisse (møtes på halvveien, øke forståelsen)
• Imøtekomme (åpen diskusjon, kommunikasjon uten konfrontasjon)
• Partnerskap (løsninger, tilgivelse, ærlighet)

Når du prøver å løse konflikter, få frem hva som er dine mål. Dere vil antagelig dele mange av målene, til tross for ulikhetene. Unngå forhandling, da dette kan føre til at hver motstander tar en rigid posisjon som igjen kan skape nye konflikter.

Når en løser konflikter, husk at årsaken kan stikke dypt. Å feie konfliktene under teppet kommer ikke til å fungere langsiktig. Gammel bagasje kommer til å tas opp igjen hver gang en konflikt starter. Prøv å løse hele problemet fullt ut når det oppstår. Kanskje du finner følgende metode nyttig:

1. Spør den andre om hans/hennes følelser. Problemet er antagelig ikke om saken som startet den. Ikke glem at målet er å finne ut av problemet, ikke å vinne en krangel!

2. Spør den andre om å definere problemet. Hold deg til å løse et problem om gangen. Slik kan du forstå hvert problem slik den andre ser det.

3. Uttrykk dine egne følelser. Vær forsiktig når du ordlegger deg, foreksempel “Jeg føler…” i stedet for “Jeg synes du…”

4. Definer problemet slik du ser det. Når følelsene kommer ut, kan løsningen komme lettere. Husk at når du lytter til den andre personen vil du sette standarden slik at den andre også lytter til deg.

5. Kom med flere mulige løsninger. Prøv å finne alternative eller kreative løsninger som reduserer følelsene og spenningen.

6. Evaluer de mulige løsningene. Husk at ingen kan tvinge frem en løsning ikke begge aksepterer.

7. Kombiner og skap løsninger begge aksepterer i lik grad. Lag noe som fungerer for begge parter, om det ikke fungerer gå tilbake til punkt 1 og finn ut om begge er ærlige.

8. Forsikre dere om at begge er innstilt på å jobbe mot en løsning på problemet.

Feilsøking for kommunikasjonsproblemer

Kontroll- eller maktproblemer: Effektiv kommunikasjon kan ikke finne sted om en person har kontroll over den andre, eller om det ikke er en tosidig respekt og likhet i forholdet.

Triangulering: Ikke bring inn en tredjepart for å unngå direkte konfrontasjon. Om du har problemer med noen er det viktig at du går direkte til vedkommende. Ikke dump beskyldningene dine på felles venner eller dine barn i håp om å få støtte for dine synspunkter, dette kan lede til enda verre og mer langvarige problemer, spesielt om du bruker barna som et våpen mellom foreldrene.

19 råd for effektiv kommunikasjon

1. Se på kommunikasjon som en mulighet til å prise, bygge opp, bekrefte, lappe sammen og støtte forholdet i stedet for å korrigere, kritisere, bryte ned og såre hverandre. Dette kan åpne døren til videre kommunikasjon.

2. Husk at handlinger snakker høyere enn ord. Ikke-verbal kommunikasjon er normalt viktigere enn verbal kommunikasjon. Unngå doble beskjeder, som når verbale og ikke-verbale beskjeder sier motsatte ting.

3. Definer hva som er viktig, og legg vekt på det; definer hva som ikke er viktig, og prøv å ikke legg vekt på dette. Unngå å lete etter feil.

4. Kommuniser slik at du viser respekt for den andre og verdsetter den andre som et menneske. Unngå utsagn som begynner med ordene “Du har aldri …” eller “Jeg synes du …”.

5. Vær klar og spesifikk når du kommuniserer. Unngå vage utsagn.

6. Vær realistisk og fornuftig i utsagnene dine. Unngå overdrivelser og setninger som begynner med “Du er alltid …”

7. Test alle dine antagelser ved å spørre om de er riktige. Unngå å handle før du har gjort dette.

8. Husk at en hendelse kan sees på fra forskjellige sider. Unngå å anta at andre ser på det på samme måte som deg selv.

9. Husk at familien og nære venner er eksperter på din oppførsel. Unngå tendensen til å benekte deres observasjoner. Spesielt om du ikke er helt sikker

10. Husk at uenighet kan være en meningsfull kommunikasjonsform. Unngå destruktive krangler.

11. Vær ærlig og åpen om dine følelser og synspunkter. Ta opp alle signifikante problemer selv om du er redd for at dette kan såre den andre. Si sannheten.

12. Ikke degrader eller manipuler den andre personen med taktikker som latterliggjøring, navnekalling, bytting av tema, sarkasme, skylde på eller prøve å gi den andre skyldfølelse osv.

13. Vær mer opptatt av hvordan din kommunikasjon påvirker andre enn hva som er din intensjon. Ikke bli skuffet om du blir misforstått.

14. Aksepter alle følelser og prøv og forstå hvorfor andre føler og handler som de gjør.

15. Vær taktfull, hensynsfull og høflig. Unngå å utnytte den andre personens følelser.

16. Still spørsmål og lytt. Unngå prekener eller irettesettelser.

17. Ikke bruk unnskyldninger, og ikke fall for andres dumme unnskyldinger.

18. Snakk høflig og mykt. Unngå kjefting, skriking eller sutring.

19. Ikke glem verdien av humor og alvorlighet. Unngå destruktiv erting.

Sammendrag

Når du ser frem mot nye forhold er det viktig at du unngår gamle og mangelfulle kommunikasjonsmønstre, slik at du får en sunnere og bedre kommunikasjon. Bruken av ros og positiv styrking vil reparere dårlige selvbilder og bygge selvsikkerheten, spesielt hos barn. Ved å lære seg effektiv kommunikasjon vil en vokse og bli en bedre person, og en vil forbedre forholdene dine.